The Khufu Pyramid

"All moons, all years, all days, all winds reach their completion and pass away. So does all blood reach its place of quiet, as it reaches its power and its throne. Measured was the time in which they could praise the splendor of the Trinity. Measured was the time in which the grid of the stars would look down upon them; and through it, keeping watch over their safety, the gods trapped within the stars would contemplate them."- Chilam Balam of Chumayel - ancient Maya text

En sier ofte at en 'surfer på internett' og utrykket er godt: ikke bare for søkeren, the seeker, men ofte er utrykket passende for den mest ukyndige informasjons-surfer. En 'surf' er definert av wiktionary som "Waves that break on an ocean shoreline" - altså bølger som øker så mye i kraft (når den delen av bølgen som ligger under vannflaten presses opp over vannflaten når de nærmer seg land) at de får skumtopper. I forlegningen leser vi altså bølger med så stor kraft at 'en surfer' (med det riktige utstyret og den riktige treningen) kan 'ri' bølgen hvorenn den fører ham - til bølgen mister sin kraft eller surferen faller av.

Likeledes kan en internett-surfer 'ri' et informasjons-søk; og 'en seeker kan ri en informasjonsbølge'; en slik bølge jeg nylig fant og surfet noen dager var The Great Pyramid of Giza aka Chepos Pyramiden aka Khufu Pyramiden.

I en tao'istisk ånd forsøker jeg å surfe de bølgene som kommer min vei - være det seg informasjonsbølger, fjellturer eller fyllekuler og for tur stod en av de mange rosicrucian-bølgene som denne ordenen er så dyktige å sende mot dem som søker. The symbolic Prophecy of the Great Pyramid av H. Spencer Lewis (Ph.D) først utgitt på The Rosicrucian Press Ltd. i 1936 (min utgave: 5 opplag 1953) var, om ikke annet, interessant nok til at jeg leste de to andre bøkene om emnet som tålmodig har ventet i mitt bibliotek: Den store Pyramide av Hubert Paulsen utgitt på Gyldendal i 1980 og The Great Pyramid Decoded av Peter Lemesurier utgitt i 1977 på Comton Russel Ltd.

Av de tre bøkene synes Hubert Paulsens bok, som jeg leste til sist, å være den absolutt dårligste og neppe verdt noens tid. Paulsens mål virker å være, ved hjelp av geometri&matematikk, å fremlegge teorien om et hemmelig gravkammer. 

Spencer Lewis bok er langt mer engasjerende skrevet; tildels er boken bygd opp som en reiseskildring og den kan muligens være en god introduksjon for mystiske adept til Khufu-pyramiden, Sphinxen og omliggende skapte fenomener. Men også herr Lewis har en agenda - nemlig at det skal være en hemmelig gang fra Sphinxen til den store pyramiden - og bruker uforholdsmessig mye tid på dette. Er/var dette virkelig Ordenens agenda?

Peter Lemesurier's bok er den absolutt mest interessante; men denne kan heller ikke egentlig anbefales for andre enn spesielt interesserte. Lemesurier beviser langt på vei at den store pyramiden er nøye planlagt etter matematiske, numerologiske, astronomiske og geografiske prinsipper: Tallenes tale viser at arkitekten, blant meget annet, kjente den eksakte lengden på "the precise number of days in the Earth's mean solar tropical, sidereal and anomalistic years."  (Respektivt (ifølge Lemesurier) 365,242; 365,256 og 365,259 år).

Når han har bevist (?) at det finnes intet tilfeldig i pyramidens ytre dimensjoner bruker han dette som bevis på at ikke bare finnes der intet tilfeldig i pyramidens indre dimensjoner - men at arkitekten ville at vi skulle forstå dette. De ytre dimensjoner er, for å si det slik, arkitektens kredentsialer. Lemesurier bruker så store deler av boken for å bevise at menneskehetens historie er kodet inn i pyramidens indre dimensjoner - enten som profeti eller som 'minne' og således bevis på tidens og historiens sirkulære bevegelse.

Lemesuriers bok går langt i å "bevise" at vår 3-5000 årige sivilisasjon ikke er den første og at Nazareerens karriere enten var forutsagt eller at Nazareeren (eller hans rådgivere) kjente Khufupyramidens kode. Lemesurier beviser uansett at adepten aldri må undervurdere de inteligenser han finner i sine søk.

Det mest interessante jeg fant var arkitektens stadige symbolske bruk av pi koblet opp mot fibonacci-sekvensen; som om arkitekten mente at pi symboliserer Den Evige og fibonacci-sekvensen symboliserer Livet ... og at de er matematiske funksjoner av hverandre. 

...Nesten som ying og yang.

-  Mats Hanssen  (tir, januar 13, 2009 20:07:19)