Hva er karma?

Karma oversettes best til norsk som 'årsak og virkning' - det sies gjerne at 'det ikke finnes god eller dårlig karma - bare karma'. Karma beskrives gjerne som en observerbar naturlov - men om det bare er psykologiske og sosiologiske mekanismer som får det til å fungere, eller om det er dypere/høyere krefter ute å går... derom strides både lærde og troende.

Følger du med så vil du se at gode ting skjer med gode folk, og dritt skjer med drittsekker. Karma har altså effekt i  d e t t e  livet; om det finnes et neste liv vil det logisk sett også påvirke det neste livet siden alt henger sammen med alt og dine handlinger påvirker alle - også eventuelle senere inkarnasjoner.

Opprinnelsen finner du den vedantiske litteratur - som er de eldste religiøs/filosofiske skrifter vi har.

Når det gjelder 'håndhevelsen' av karmalovene så er det enkleste å gjøre godt, alltid. Om du er mer magisk orientert finnes det en enkel bønn du kan fremsi når du gjør godt som vil forsterke karmaeffekten: I devote my merit - eller 'Måtte alle mine gode gjerninger bli til glede og nytte for dem som trenger det mest.'

Rehab's for quitters!

APESKALIKKEDREPEAPEs husband De Ubrukelige ligger på is mens bandets primus motor er på noe så celebert som rehab - noe som er, alltid har vært, alltid vil være for quitters. 

I påvente av bandets første Long Play presenterer vi deres første singel Surrender - enjoy!

SURRENDER 

text Mats : melodi Daniel

We sing a message of surrender.

Surrender to the life you live, Surrender.

All great religions preach Surrender.

The Buddha of the east he say Surrender.

We sing a message of Surrender.

Surrender to the life you live, Surrender.

Islam it's very name means Surrender.

The Book of Job speaketh Surrender.

We sing a message of Surrender.

Surrender to the life you live, Surrender.

Surrender to your God and live in Joy.

We sing a message of Surrender.

Surrender to the life you live, Surrender.

Surrender to your Love, ohh Surrender.

//We sing a message of Surrender.

Surrender to the life you live, Surrender.//

Coincidense?

- Twinchlian

Poverty

Goodshit.phlap ledet meg til Stoneths poverty photostream på flicr. Anbefales.

VETERAN PANHANDING WITH PRAYER BOWL | 

SAN FRANCISCO | MARCH 20, 2009. 

he's frailer now with the years. the athlete remains in the neck and face, but the rest of him is withered. a man of 6'5" at 20, he lost a few before he hit 21. says he’s about 6’3” now. as the bird flies.

name's phil. sits with a golden prayer bowl held together with silver duct tape. it was gifted him by an old friend; before the break. says “all the best things are gifts. right?”

tells about being in the 101st airborne. high altitude extraction in two man teams. did 17 live; in combat. for the run, you’re in the dark, blind, wearing an oxygen tank. you hear three beeps. altitude. area. jump. as the bay opens the sight of the horizon is breathtaking.

says he has two purple hearts. injuries sustained.

tells me about shannon his high school sweetheart; and the stuff they did together. how they used to dress up – wigs, makeup, costumes, colored contacts, ... to see rocky horror at the local theatre. after, everyone would meet up at the nearby denny’s. the whole lot a sight to see. all thinking "aren't we so goth." shannon got him into that. "i was a different person. you know how you go through phases?"

"yes," i say, "i know."

they went to high school in indiana. she ran the 1500; he ran the (slightly longer) mile. he'd always run back to talk to her on the warm down. they were also in band together. he played trombone; she played sax. trombone sat behind sax, so they would talk there too. they became best friends. his was always the shoulder for her latest heartbreak. finally he told her she should spare herself the grief and just be with him. 

he joined the army out of high school and they were engaged by the time he was twenty. says he’s always had a thing for short girls. shannon was 5'2". his mom was short too. says shannon just felt like she fit. he could hold her all the way ‘round in his arms; and somehow that made him feel like he could protect her.

but they spent a lot of time apart these days. newly engaged, he visited her on leave that fall. her parents were arguing and she didn't like being at home at those times. so they went out to see rocky horror to get out of the house. then they’d go for the meet up at denny's after. all goth. but they never made it to denny’s.

walking past the wrong ally they were riddled with bullets. a random gang shooting. the worst had happened in combat was a shot in the arm and some shrapnel grazing his side. a purple heart each. somalia, bosnia, serbia... and this happens at home.

he was in a coma for his 21st birthday. october, 1995. shannon died at 20 on the street. he would eventually revive; but would never walk again.

he practices zen buddhism. tells me a story when i ask about it: zen buddhist and buddhist live next door to each other. each prizes his garden above all else. and each spends long hours in its service. one day the zen buddhist is visiting the buddhist and a single leaf falls on an otherwise leafless ground. the buddhist dashes off and ushers away the offending leaf. the zen buddhist is puzzled. he asks why the buddhist removed the leaf. he is told “so as to make it perfect.” still puzzled he asks "but is it not perfect as it is?"

phil seeks rigor in his practice of zen buddhism. he sees people who take bits and pieces and says it doesn’t work that way. says it’s like life; you need to take it all. life is all or nothing. you can’t pick and choose.

tells me he doesn’t meditate to withdraw but to take everything in. he closes his eyes and visits everything that is around him. appreciates everything; investigates everything; is one with everything.

of course, for physical disciplines, he’s a bit restricted in his practice... as a paraplegic in a wheelchair. “i’m not about to do downward dog,” he smiles. instead he says he does it in his head. says the brain’s what interprets the world anyway. so doing it there is as real as anywhere.

he visualizes himself executing his poses free from the ground, form by form, to a final full lotus perfectly hovering in the air. suspended. at peace.

- Twinchlian  (søn, mai 17, 2009 14:24:26)

Buddhisme 101

Selv om jeg har studert buddhismen etter evne helt siden min gode venn Herman Hesse tente et uslukkelig lys i mitt sinn og åpnet øynene mine for den religiøse litteraturs dobbeltbunnede analogiske utrykksform i mesterverket Siddharta (1922); har jeg av forskjellige grunner denne våren tatt for meg et par av de buddhistiske grunnbøkene som er tilgjengelig på norsk.

Buddha for Begynnere (Bracan forlag 1995) anbefales både for dem som ikke kjenner noe særlig til buddhismen, og for dem som har vandret mange år og liv i lyset. For de førstnevnte er det en god og svært lettlest innføring uten alt for mange misvisende tolkninger og utlegninger - for de sistnevnte... vel, for det første er boken morsom (men er du først  d e r  er jo forsåvidt  a l t  morsomt), for det andre er en del av illustrasjonene (av Borin van Loon) svært gode og dessuten er det jo sånn at jo bredere din dype innsikt favner jo bedre evner du formidle oppvåkningen til de søkende du måtte møte på din vandring.

Buddhas Fortellinger utgitt i serien Verdens Hellige Skrifter (De norske bokklubbene 2001) er også egentlig et innføringsskrift - og på grunn av et utvalg som forsøker favne for vidt vil jeg egentlig ikke anbefale boken for novisen: boken er mer egnet til å villede enn å opplyse - selv om f.eks teksten Hvem er Jeg (s. 161) nok kan tenne en gnist i det tregeste sinn. 

Med det sagt - den som har studert en del buddhistiske tekster og vet & skille klarlys fra skimrende speilhildringer; hun vil finne mang en skatt i religionshistoriker Torkel Brekke's akademiske tekstutvalg. Især vil jeg anbefale bokens hovedtekst, den svært gode oversettelsen av Buddhacarita for legman, lærd og enhver som verdsetter gode tekster.

For den som har funnet veien hit i søken etter klarlys og ønsker å følge Bror Buddhas vei anbefaler jeg følgende program: Buddacarita, Siddharta, Budda for Begynnere, og så Buddhas Fortellinger. Når ønsket om praksis oppstår i deg anbefaler jeg Zensinn - Begynnersinn som en god innføring i praksis.

- Twinchlian  (tor, mai 07, 2009 15:10:08)

Heath Cliff m. Ukulele Orchestra of GB

For ikke å glemme Down Rideau Canal.. jeg får frysninger!! :))))



- Harriet F. (ons, januar 14, 2009 18:03:44)

The Khufu Pyramid

"All moons, all years, all days, all winds reach their completion and pass away. So does all blood reach its place of quiet, as it reaches its power and its throne. Measured was the time in which they could praise the splendor of the Trinity. Measured was the time in which the grid of the stars would look down upon them; and through it, keeping watch over their safety, the gods trapped within the stars would contemplate them."- Chilam Balam of Chumayel - ancient Maya text

En sier ofte at en 'surfer på internett' og utrykket er godt: ikke bare for søkeren, the seeker, men ofte er utrykket passende for den mest ukyndige informasjons-surfer. En 'surf' er definert av wiktionary som "Waves that break on an ocean shoreline" - altså bølger som øker så mye i kraft (når den delen av bølgen som ligger under vannflaten presses opp over vannflaten når de nærmer seg land) at de får skumtopper. I forlegningen leser vi altså bølger med så stor kraft at 'en surfer' (med det riktige utstyret og den riktige treningen) kan 'ri' bølgen hvorenn den fører ham - til bølgen mister sin kraft eller surferen faller av.

Likeledes kan en internett-surfer 'ri' et informasjons-søk; og 'en seeker kan ri en informasjonsbølge'; en slik bølge jeg nylig fant og surfet noen dager var The Great Pyramid of Giza aka Chepos Pyramiden aka Khufu Pyramiden.

I en tao'istisk ånd forsøker jeg å surfe de bølgene som kommer min vei - være det seg informasjonsbølger, fjellturer eller fyllekuler og for tur stod en av de mange rosicrucian-bølgene som denne ordenen er så dyktige å sende mot dem som søker. The symbolic Prophecy of the Great Pyramid av H. Spencer Lewis (Ph.D) først utgitt på The Rosicrucian Press Ltd. i 1936 (min utgave: 5 opplag 1953) var, om ikke annet, interessant nok til at jeg leste de to andre bøkene om emnet som tålmodig har ventet i mitt bibliotek: Den store Pyramide av Hubert Paulsen utgitt på Gyldendal i 1980 og The Great Pyramid Decoded av Peter Lemesurier utgitt i 1977 på Comton Russel Ltd.

Av de tre bøkene synes Hubert Paulsens bok, som jeg leste til sist, å være den absolutt dårligste og neppe verdt noens tid. Paulsens mål virker å være, ved hjelp av geometri&matematikk, å fremlegge teorien om et hemmelig gravkammer. 

Spencer Lewis bok er langt mer engasjerende skrevet; tildels er boken bygd opp som en reiseskildring og den kan muligens være en god introduksjon for mystiske adept til Khufu-pyramiden, Sphinxen og omliggende skapte fenomener. Men også herr Lewis har en agenda - nemlig at det skal være en hemmelig gang fra Sphinxen til den store pyramiden - og bruker uforholdsmessig mye tid på dette. Er/var dette virkelig Ordenens agenda?

Peter Lemesurier's bok er den absolutt mest interessante; men denne kan heller ikke egentlig anbefales for andre enn spesielt interesserte. Lemesurier beviser langt på vei at den store pyramiden er nøye planlagt etter matematiske, numerologiske, astronomiske og geografiske prinsipper: Tallenes tale viser at arkitekten, blant meget annet, kjente den eksakte lengden på "the precise number of days in the Earth's mean solar tropical, sidereal and anomalistic years."  (Respektivt (ifølge Lemesurier) 365,242; 365,256 og 365,259 år).

Når han har bevist (?) at det finnes intet tilfeldig i pyramidens ytre dimensjoner bruker han dette som bevis på at ikke bare finnes der intet tilfeldig i pyramidens indre dimensjoner - men at arkitekten ville at vi skulle forstå dette. De ytre dimensjoner er, for å si det slik, arkitektens kredentsialer. Lemesurier bruker så store deler av boken for å bevise at menneskehetens historie er kodet inn i pyramidens indre dimensjoner - enten som profeti eller som 'minne' og således bevis på tidens og historiens sirkulære bevegelse.

Lemesuriers bok går langt i å "bevise" at vår 3-5000 årige sivilisasjon ikke er den første og at Nazareerens karriere enten var forutsagt eller at Nazareeren (eller hans rådgivere) kjente Khufupyramidens kode. Lemesurier beviser uansett at adepten aldri må undervurdere de inteligenser han finner i sine søk.

Det mest interessante jeg fant var arkitektens stadige symbolske bruk av pi koblet opp mot fibonacci-sekvensen; som om arkitekten mente at pi symboliserer Den Evige og fibonacci-sekvensen symboliserer Livet ... og at de er matematiske funksjoner av hverandre. 

...Nesten som ying og yang.

-  Mats Hanssen  (tir, januar 13, 2009 20:07:19)

En sjørøverroman av en meta-reiseskildring

Lobsang Rampa's - Det Tredje Øye ble først utgitt på Secker and Warburg i november 1956 og ble en global bestselger. Min utgave er 5. opplag på Ernst G. Mortensens Forlag, utgitt i 1956 [sic] med undertittelen "En tibetansk lamas selvbiografi" oversatt av Othar Bertelsen.

Boken fremstår i begynnelsen som kunnskapsrik og troverdig, men etterhvert flyter det ut med hemmelige rom og ganger under Potalapalasset, mengder på mengder med gull, magiske krefter (spesielt auralesning) forsterket ved hjelp av en tibetansk variant av trepanering samt annen metafysikk & okkultisme, yetier, en svipptur til Shambala og ikke minst en 500 fot høy flyvetur på en drage.

Les hele artikkelen ->

- Mats Hanssen  (søn, januar 04, 2009 18:32:56)

Historien om Norge [bind 1]

Historien om Norge av Karsten Alnæss (Gyldendal 1996) har fått mye kritikk for å være slepphendt med kildehenvisningene sine. For en som ikke bare er slepphendt med kildene, men noen ganger stjeler skamløst eller tilogmed bevisst feilsiterer eller oppgir ukorrekt kilde er det en diskusjon som er vanskelig å gå inn i. Jeg står, som treller flest, laglig til for hugg.

Jeg synes det er en lettlest og god innføringsbok i norsk historie fra seierherrenes synsvinkel. Jeg fant ikke det jeg lette etter - (jeg søker bakgrunnen i konflikten mellom Tore Hund og "Hellige" Olav; ta kontakt om du vet noe) - men vil ikke nøle med å anbefale boken til nordmenn eller mennesker som er interessert i Norge. Jeg ville dog ikke sitert boken i en akademisk text uten å gjøre oppmerksom på kontroversene. 

Alnæss Historie.. er kort sagt en easy read både for dem som ikke kan så mye og trenger (eller ønsker) en lett norgeshistorisk innføring i en hverdag med mer enn nok tunge (fag) texter, og for dem som kan sin historie men ønsker en lett repetisjon eller bare lurer på hva alt fuzzet handler om.

- Mats Hanssen  (søn, januar 04, 2009 15:58:10)

Ubuntu the Coke

Ubuntu: [ubu ntu] n. S African. humanity or fellow feeling; kindness. Trans: 'I am what I am because of who we all are'

Xmas comin' up & friday was the annual expat xmas-party - cuz we all goin' home for them holy-days now. Himself, the local APESKALIKKEDREPEAPE-crew, Grasshopper, Skywalker and a few others took it upon ourselves to get pleasantly fucked up on some prime hasjishj, some robust & dark classic xmas-brews, hungarian white wine and polish vvodka.

The event was held at Skywalkers place, down by the sea. A modern minimalistic appartment with a built-inn fireplace where previous generations would have their telly. Fake black leather furniture maintaining some resemblance of class without the stench of death filling rooms with real leather, and a kitchen island serving as a bar. The DJ played some real funky mashup of eastern european folk, raggalike reagge, gipsytunes, kletzmer and rap to proud&fierce to even touch the english language.

At six in the morning we had to leave because of sloppy planning (meaning no more alcohol). I was'nt sleepy tho, and walked down to the old graveyard by the ocean. The air was crisp and clean, the snow was white and pure, and the moon beeing full and 50 000 kilometers closer than usual did its thing with my already hazed mind. Inspired, perhaps, by Mr. Hanssens 'Im not a playa, Im a ganja-prophet', I prayed and paid my respects to the old ones before moving on.

Downtown I dropped by 7-11 for some mixers: coke and highland-tobacco. Now, remember kids! Tobacco is evil; and presented with a choise you should always use weak grass to fuel your hasjishj-joints. Coca-Cola is even eviler; we are all prisoners here - but coke-workers on the plantations can oft not even choose their handlers - and beeing unfree is not academic or philosophical: It is as real as beeing Bulgarian prostitute in London.

But, beeing a pragmatic man with a quite flexible set of ethics... I buy this shit on a regular basis with no more than a sligthly painfull and sickly sweet sting to my pride and soul.  By the sodapop-cooler inside 7-11 I reach for my coke, and because of beeing fucketh up my hand comes back with a bottle of UBUNTU COLA. I am a great beliver in fate, in the-first-thing-you-think-of-is-usually-rigth, and if my hand brings me Ubuntu Cola when I wanted Coca-Cola I trust my hand to do the rigth thing. It usually does.

Beeing a man of a sceptical disposition I do purchase my old brand (I have tried many colas and most of them are crap); I purchase the evil brand, that poisonus hardcore shit that take some of the sting out of any fucking withdrawal, that nasty-nasty Coca-Cola. So, with an ubuntu, a coke and sigarettes I go up to the glasscovered main street to enjoï and watch the stragglers. One guy in his early 20s is half asleep on a bench and two dopeslingers - an african guy and a türk -'s playing socker. I sit down on a nearby bench, ligth my joint and watch the friendly game. 

The vibe is good; I don't know why, cuz usually this time of year with all the amateur-drinking and the fool-moon: aggression, violence and bad vibes' the name of the game. I pop my ubuntu and take a zip and I dont trust my own tounge (even tho I know it to be trustworthy...) its to damn good and suspecting the perfection to be a byproduct of my enhanced state of mind I pop the coke for comparison. It tastes like something dirty and vile compared to the ubuntu.

I still don't trust my tounge. I finish my drink and joint, and go back to 7-11 and buy one more of each. I take an iranyan pirate home to my own place, put the cokes in the frigde and go to bed. When I wake up in the afternoon the next day I do the sober-test; and belive me cousins: Ubuntu is the shizzle.

- Mr. BIllkowfskij (søn, desember 14, 2008 16:24:05)

Trollfjellet, Thomas Mann (1924)

«Bare den radikale skepsis, det moralske kaos, kan gi en basis for det ubetingede, for den hellige terror som tiden har bruk for.»

Thomas Mann er nok for mange av apeskalikkedrepeape's lesere best kjent som mannen bak Døden i Venedig, en bok som har blitt beskylt for å gjøre 'pederasti aksebtabelt for den kultiverte middelklasse'. Det er selvfølgelig en heroisk dåd i seg selv: men kunstnerisk sett er denne lidelsesfulle selvransakelse neppe Manns mest skinnende stordåd.

I 1929 fikk Thomas Mann nobelprisen, i all hovedsak, for Trollfjellet – Der Zauberberg – fra 1924. (The Magic Mountain på engelsk). Som de fleste av de fryktede kanoniske verker, litteraturens klassikere, er Trollfjellet overraskende lettlest; og selv om romaneposet kanskje ikke er anbefalelsesverdig for nybegynneren, kan jeg heller ikke se at Trollfjellet ikke skulle være en underholdende bok for en oppvakt 14åring om hun nu bare hadde den minste snev av interesse for den vimsete helten Hans Castorp mange filosofiske spørsmål om kjærligheten, forelskelsen, vennskapet, livet, døden, æren og hva enn man nu skulle ha gjort med sin tilmålte tid.

Vår helt, en ung ingeniør med renteinntekter nok til et nøysomt liv reiser til et lungesanatorium i de sveitsiske alper for der å besøke sin fetter. Det er som han langsomt blir forhekset av stedet, og slik mister kontakten med både familie og liv «der nede» og muligens også tiden selv i en av litteraturhistoriens slueste tankefeller. Han lever, rent midlertidig, i mange år, sitt liv på sanatoriet hvor han mediterer, spiser, drikker, elsker, lever. Han ender i lange filosofiske diskusjoner med en noen ganger Nietzche-lignende italiensk revolusjonær republikans pedagog; og senere også med det som sannsynligvis må være Djevelen i form av en kverulantisk frafallen jesuitt. Den revolusjonære forsøker stadig vekke unge Castorps interesse for hendelser på kontinentet og livet i lavlandet; men til ingen nytte. Castorp røker sine sigarer og tenker sine dypsindigheter til det er for sent og forbi. Eller er det det?

Romanens ledemotif er tiden selv; og som et fortellerteknisk element synes forfatteren å bestrebe seg på å fjerne enhver følelse av fremgang, i en historie, som kun, beveger seg, rykkvis. På tross av at teksten er lettlest er det lett å falle av de mange filosofiske betrakninger og dialoger, og således kan man ikke påregne særlig mange timers lesning per dag. Selv har jeg brukt 4 måneder på lesningen; dels for riktig nyte romanens trege komposisjon, dels grunnet mine intellektuelle begrensninger og den effekt disse må ha på min lesehastighet.

I første bind av den utmerkede «Fremmede digtere i det 20. århundre» utgitt i 1967 på G*E*C GADS FORLAG skriver Niels Barfoed i sin gode artikkel om Thomas Mann innledningsvis om et aulaforedrag med Thomas Mann i København han hadde vært så heldig å overvære (slik knytter han den mytiske Mann til virkeligheten – han har sett mannen i levende livet!). Barfoed skriver videre at Mann, riktignok i et annet foredrag, forteller følgende om om sitt barndomsmøte med Keiser Wilhelm den første (født i 1792):

«Han var allerede fygtelig gammel som han kom til syne dér i Wagon-døren, uniformskasketten var sunket ned over hovedet på ham, kinskjægget var isgråt, fingerenderne på hans handsker hang løst ud over fingrene, når han skælvende førte hånden til kasketskyggen, og tæt bag ham stod – vagtsomt og ligesom parat til at gribe – hans livlæge... Under nye hurraråb bortførte toget den høje gennemrejsende, og vi havde set historie.»

Jeg er født i 1976 og jeg husker den gamle tid. Men jeg er født inn i den samme nye tid som mine yngre kusiner og fettere; en tid hvor datamaskinen gir løfter om noe annet og kommunikasjonsteknologi fjerner den hindringen dimensjonen rom har vært oss mennesker i mellom. Født inn i en tid full av frykt og død og endegangstegn; født inn i en tid mine eldre aldri helt kan forstå rekkevidden av – for nu er menneskeheten samlet, og nu får det briste eller bære.

Likeledes skriver Thomas Mann med røtter i en forgangen tid i en verden som har blitt for stor for herskernes barbari; en sivilisasjon for langt fremskreden til å trekke seg tilbake fra det bunnløse mørket den i sin nysgjerrighet skuer inn i. Som oss lever han i en tid som ikke kan tillate tilbaketog til det som var, på tross av at det som kommer truer med skarpe tenner, øyne av ild og morderiske vanvidd i skumringshimmelen foran oss.

- Mats Hanssen (søn, november 30, 2008 18:14:17)

St Thomas

 

Mysterious Walks er ett av et fåtall album jeg har kjøpt 3 ganger. Første gangen var et rent impulskjøp i 2001; jeg bodde i en leilighet i Gamlebyen (Oslo) med en gal (men hot) dame, jobbet som kokk og rykket stadig frem i soningskøen. To fly hadde noen dager i forveien knust tvillingtårnene, og jeg stakk innom platesjappa på Grønnland T-banestasjon, mest for å se, og så var Mysterious Walks som Arbeiderbladet ikke hadde klart å la være å skrive mykje fiint om på salg, så den kjøpte jeg.

Hvorfor digge et album hvis musikk teknisk sett sannsynligvis ligger litt under nivået til et gjennomsnittlig musikklinjeband på en hvilken som helst norsk videregående skole? Et album hvis tekster sjeldent, og kun ute av sammenheng, holder mål og et musikkverk man ihvertfall ikke kan siflyter på sine mange gode melodier?

"The music that I make needs to be heard
Because it's the only thing that I do"
Lullaby from a Wannabe, St. Thomas

Jeg har alltid hatt sansen for en litt dirty low-fi sound. Jeg vokste opp med mammas New Orleans-orienterte jazzplatesamling; shit som senere ble utgitt i samleplater som The birth of Acid Jazz og The Rebirth of Cool. Og selv om St. Thomas hadde en jævla dirty og low-fi sound, var det ikke dette som gjorde ham til et geni, men det faktum at han greier fange den gode feelingen av depresjon og angst.

- Mats Hanssen (tor, november 27, 2008 14:53:47)

[whatever makes you happy baby]

Mats Ungs revolusjonære romandikt [whatever makes you happy baby] er nu lagt ut på apeskalikkedrepeape. Råmanuskriptet ble i sin helhet skrevet i det herrens år 2001, og all senere redigering har forsøkt å ivareta det som er refleksjoner av dét viktige år - være det seg språk, mote, stil og coolnes eller mer underliggende strømninger som for exempel den sterke følelsen av undergang mange av oss bar det året.

Psevdonymet Mats Ung er valgt fordi [whatevermakesyouhappybaby] er nettopp et ungdomsarbeide; en svenneprøve om du vil. Forfatteren mener han ikke, nu noe modnere, kan stå inne for verkets kunstnerlige kvalitet.

APESKALIKKEDREPEAPE mener dog at verket ikke er uten verdi. Mest fordi noen av oss liker den slags; de rå pfete greiene som skrives av uhyllede amatører blir ofte ærligere og mer gripende i all sin nakenhet enn mang en mesters tilfeldige arbeider.

Vi publiserer også verket fordi det speiler en tid som allerede er forbi, et mulig vendepunkt i vår historie. Og fordi det som eksperimentelt arbeid ikke er uten styrker, på tross av sin lite kommersielle fremtoning. Spesielt de mange sexscenene er lette å undervurdere; de er kan være slitsomme/opphissende å lese alt etter din disposisjon: Men som psykologiske portretter nærmer de seg i sine beste øyeblikk avgrunnene i karakterenes sjeler.

Om sin metode sier forfatteren selv at han kaller den Method Writing inspirert av filmskuespillerensmethod acting: "Før jeg kunne skrive måtte jeg føle hva karakterene følte - eller velge scene ut fra dagsformen.

Teorien min bunner i at akkurat som forfatteren på en nesten freudiansk måte i sin fortelling velger det ene likebetydende ordet fremfor et annet av ubevisste grunner som i stor grad er styrt av forfatterens følelsesliv; (er han nyforelsket og skriver ordene med sin elskedes nakne rygg som skrivepult, eller har han mistet sin far og vet ikke om han får spise neste dag?): Disse ubevisste valgene av mer eller mindre likebetydende ord påvirker leserens underbevissthet, og derved leserens følelse av verket. Vil du gi leseren en følelse av klaustrofobi skriver du følgelig heis-scenen i dypet av en grotte med whiskey-fylleangst."

På apeskalikkedrepeape's forside skriver vi at det revolusjonære romandiktet [whatever makes you happy baby] skriver poserende og søkende om en poserende og overfladisk tid og at tiden din er sannsynligvis bedre brukt i selskap med Herman Hesse eller Luis Jorge Borges. Den som har ører; hør!

- Twinchlian

(lør, november 22, 2008 16:27:11)

Grace Jones

God artikkel i db.no om Grace Jones og hennes kunstnerlige utrykk.

- nifs  (man, oktober 27, 2008 19:43:08)

Snøflakmetoden

Skriv en roman etter 'snøflakmetoden'. For deg som absolutt vil bli forfatter anbefaler vi denne metoden. Vi anbefaler dog at du spør deg selv om det du har å si er verdt å si, eller om du ved å bli forfatter bare blir en del av vår tids kulturelle støy.
- Twinchlian(man, oktober 27, 2008 16:25:59)

Dumb Little Man

har en fin artikkel de kaller "21 Must-Read Tips To Write Better Web Content". Lærer du deg disse har du grunnlaget til å skrive en god blogg. Er det virkelig mulig at romanen er død?
- Twinchlian(man, oktober 27, 2008 16:24:18)

The Preciousss Firstest

This summary is not available. Please click here to view the post.